Jeg har funnet ut at det er en kort vei mellom å ikke ha noe liv, og dermed ikke ha noe å blogge om, og å ha så mye liv at man ikke har tid til å blogge. Men nå tar jeg meg tid likevel. Bare fordi Maren sa jeg skulle gjøre det.
Nå har jeg nettopp kommet meg trygt «hjem» etter en litt spesiell tur fra Silver Towers. Dette er en tur jeg har tatt hver eneste kveld/natt siden jeg kom hit, og den pleier vanligvis å gå helt smertefritt for seg, men i dag var altså et unntak. Det vil si, da ser jeg bort fa de to rottene jeg så i går. Uansett, jeg fikk nemlig plutselig selskap av en stor, mørk mann i nærheten av Times Square som tilfeldigvis skulle gå akkurat der jeg gikk. Han begynte å spørre meg ut om alt mulig rart, og med en unvikende blikk og raske skritt lot jeg ham få vite at jeg var fra Sverige og hadde kjæreste. Det hele var fryktelig ubehagelig, spesielt siden han kom med kommentarer som «you white girls are just so beautiful, I just can't help my self». Jeg fikk til slutt lurt meg unna og kom meg trygt ned på min kjære subway uten varige men fra hendelsen. Subwayen er jeg foresten blitt veldig glad under mitt opphold her, og det tok bare et døgn i byen før jeg hadde skjønt systemet, noe som er ganske bra til meg å være. Men dette var egentlig ikke den hendelsen jeg kommer til å huske fra hjemturen. Det jeg kommer til å huske er den gamle damen jeg møtte på da jeg gikk forbi busstasjonen. Hun stod og strevde med en haug av bagasje, og skulle ned en liten trapp. Snill som jeg er tenkte jeg at jeg skulle hjelpe henne med å bære ned bagasjen, men det endte med at jeg fulgte henne til riktig inngang og inn på busstasjonen. Men jeg er egentlig enda ganske bekymra for denne eldre damen, for det jeg fikk ut av henne, var at hun «bare måtte komme seg vekk en liten stund» og at hun «framdeles var usikker på hvor hun skulle». Hun virket helt oppegående altså, bare litt ute av seg. Jeg er ikke helt sikker på om jeg netopp har hjulpet en kriminell med å rømme fra politiet eller en dame som endelig hadde fått nok og nå hadde valgt å forlate den voldelige mannen sin. Men jeg er ganske sikker på at det er det siste.
Ja, jeg tror nesten jeg får oppdatere dere på hva jeg har gjort hittil i New York senere, for nå er klokka over halv to, og jeg stod opp tidlig i morges og skal opp tidlig i morgen og. Klokka jeg ser det på sitter foresten på fingeren min, for jeg kjøpte en sånn ring med klokke på fra Top Shop og følte dette var helt genialt. Helt til jeg vaska hendene og ikke tenkte på at den burde taes av. Nå er det fullt av dugg i den... Bilder får dere og senere, men det kan bli en god stund til altså. Nettet her suger. Ok, jeg må bare nevne en ting før jeg legger meg! Jeg var på MoMa i dag, og der hadde de Tim Burton utstilling, og nå har jeg vært bare et par centimeter fra det ekte kostymet selveste Johnny Depp brukte i Edward Scissorhands (skrives det slik?) og fra de dukkene som tar fyr i Charlie og sjokoladefabrikken! Dødskult!
